Blåbærplukking eller postplukking?

Se på kartet hva er det som skjer når en vil gå på en orienteringstur og, samtidig plukke blåbær…Les historien og følg ruten på kartet, med tall i stigende rekkefølge.

Jeg gikk i riktig retning (0-1)…men så oppdaget jeg store blåbær som jeg begynte å plukke. Jeg plukket og plukket. Jeg trodde at jeg kunne lette samtidig etter posten…Men blåbær var sannsynligvis mer interessante og jeg så ikke posten som var jo bare 4 m fra meg (2)! Det tok ikke langt tid før jeg ble forvirret. Så gikk jeg tilbake på stien og begynte på nytt men en forskjellig strategi (3-4) og… – kanskje den viktigste – uten å plukke blåbær. Så fikk jeg posten (posisjon 5)! Løypen ble 1.3 km istedenfor 250 m i luftlinje! Jeg spiste litt i kveldslys. Solen lyste opp myren slik at de var fine røde/oransje farger. Greit øyeblikk! 

Jeg liker myr og gurgling sko!

Jeg gikk en liten tur på en sen ettermiddag i skogen for å hente orienteringsposter. Skogen var vakker med fin lys, og rolig. Tre poster blant de fire som jeg hentet var i nærheten til myr. Mine lette sko blir helt våte… Det minnet meg om en modifisert sang som jeg sang på tur da jeg var barn og da vi hadde våte sko på grunn av regn. Oversettelsen gir noe slik: «hvem sier gluglu? det er skoene mine… det er skoene mine» (på fransk: «qu’est-ce qui fait glouglou, c’est mes chaussures…»). Mens oversettelsen til originalsangen er «hvem sier gluglu? det er flasken hos oss… det er flasken hos oss» («gluglu» er på fransk «glouglou» og betyr gurgling). Sangen er fra Lily Fayol i 1940-årene og heter «La bouteille» (flasken) og den kan høres her (dette er ikke anledning til å drikke for mye alkohol!). Det var jo ikke noe problem å ha våte sko siden det var relativt varmt denne dagen. På veien tilbake snakket jeg litt med folk som hadde akkurat samme orienteringskart som meg, våte sko som meg og gledet seg på samme måte!

       

   

Orientering: Sorte poster

Vi hadde bestemt å gå for en litt mer vanskelig orientering tur, hvor det finnes «sorte» poster å hente. Hva defineres svarte poster? Hva kommer i tillegg til mygg og små skrubbsår mot grantrær? På svart tur har du litt mer sjanser til å falle i en myr og fortsette resten av turen med våte sko og sølete klær. For noen poster må du stole helt på kompass i flere 100 m. Så lurer du på hvilke stein er stor nok for at den står på kartet…fordi det skjer rask til å bomme på posten pga noen grader forskjell i retningen i tett skog!! Du har også mer sjanser til å forstyrre en orm som trodde at den kunne ligge i ro hvor mennesker veldig sjelden kommer. Vi nesten tråkket på en hoggorm og måtte stikke av, siden den var i defensiv stilling. Likevel var vi fortsatt full av entusiasme. Vi hentet 5 svarte poster og var veldig fornøyde å lære om norsk skihistorie på noen plakater. Takk for turen!

Gamle hoppebakker. Ferdig for en en skihopp?

Fotoene er fra turkompissene.

Pollen og orientering

Jeg har begynt å gå på orienteringstur i skogen. Jeg synes det er veldig morsomt å bruke kompass, unngå myr, unngå tett skog, lette rundt, og til slutt…finne posten!!!  Orientering gir et litt annet perspektiv til skogstur. Etter en stund ble vi dekket av et tynt og grønt pulver: skoene våre ble grønne og solbrillene ble mindre gjennomsiktige. Dette må være grunnen at vi ikke fant den siste posten!

Frivillig i marka

Planen var å hente postene etter den konkurransen «24 Marka». Målet med konkurransen er å «klippe» så mange poster som mulig i 24 timer til fots. Postene er fordelt på forskjellige områder i skogen, og noen er veldig langt fra hverandre. Som frivillig  hadde jeg bare to poster å hente etter konkurransen, og så mye tid som jeg ville! Postene var store og tunge: en stor strandflagg med en holder og en orienteringspost med en klippe. Det var selvfølgelig fint til å kose seg på hytta og spise vaffel i tillegg til å hente postene!