Fono

En blogg om de gode tingene


Legg igjen en kommentar

Hold gulrøttene dine knasende og glade!

20161023_130507.jpg

Du har sikker kjøpt, samme som meg, gulrøtter i plastpose. Og hva skjer når man spiser ikke gulrøtter raskt nok? Gulrøttene tørker og blir myke. Ikke helt fristende! Jeg hadde lest at forsker var betalt til å finne ut hva påvirker at gulrøttene trives mest og ikke minst smakes best (*). Mye sats ble gjort om å forberede den tradisjonsale plastemballasjen… det ble fant ut at dobbeltplastemballasje – med en plastbeger i tillegg til plastposen – var best. Ironisk nok vet man jo at besteforeldrene våre (eller foreldrene til dem) pleide å beholde gulrøttene fint inni sand. Endelig fant jeg tilfeldigvis i en veldig vanlig norsk butikk, gulrøttene oppbevart på en flink måte: se på bildet! Enkelt, greit og miljøvennlig. Mine gulrøttene ligger i kjøleskapet siden 10 dager og vet du hva? De er fortsatt knasende og veldig fristende. Besteforeldrene våre var flinke: ja, gulrøttene trives best i kontakt med litt jord/sand enn med plast!!

(*) Kilde: http://forskning.no/mat-marked/2015/03/stresset-gulrot-blir-bitterer-snille-mot-gulrottene-de-skal-smake-bedregulrotter


2 kommentarer

Lille frøken Banan

«Nei ikke kast meg» ropte Lille Frøken Banan…Men  Lille Frøken Banan ble dessverre ikke hørt…Den ble kastet i søppelbøtta…En annen dag, ble det Kusinen til Lille Frøken Banan som ble kastet i skogen…på grunn av den hadde blitt for tung og at skallet hadde fått brune prikker. Lille frøken Banan og sin Kusine hadde jo reist ganske mye (hvor mange kilometer egentlig fra bananplantasjen til Norge?) for å komme seg i hendene til disse to damene som kastet dem bort, helt uten omsorg.

I går hørte jeg en skrik hjemme hos meg…Det var Mormor til Lille Frøken Banan som skrekk at hun ville ikke ble kastet i kompost!! Hun hadde sovet i månedsvis (minst 5-6 måneder…) i en ubrukt ryggsekk. Mormor til Lille Frøken Banan hadde blitt ganske, ganske, ganske gammel. Hun hadde fått brun skall (egentlig var skallet svart ikke brune) , hun hadde masse rynker og hun hadde krympet ganske mye (ja, sånn er et det når man blir ganske gammel!).  Men…Mormor til Lille Frøken Banan ropte: «jo eldre jeg er, desto bedre er jeg, ikke kast meg, vær så snill! Mugg og insekter fant meg ikke, ser du det? Jeg har ingen hull i skallet mitt og jeg lukter veldig godt. Nå har jeg blitt faktisk en tørket banan, kandisert i min egen sukker!» Og det var helt riktig…den var en av de beste bananene som jeg spiste.

Hovedspørsmål er da, hvordan kan du unngå til å kaste bananer?

  1. Om du, eller ditt barn, sannsynligvis ikke kommer til å spise hele bananen kan du bare kutte med en kniv en del av bananen sammen med bananskallen, på tvers av bananen. Skallet skal beskytte den delen av bananen som du ikke spiser, og resten av bananen holder seg sånn minst en dag.
  2. Om du har masse mørke bananer hjemme kan du koke dem sammen med litt smør og eventuelt med litt alkohol (fruktalkohol eller rom). Ja, Franskmenn liker godt å koke mat med alkohol; alkohol nemlig fordampes, og gir mye smak til hva som kokes. Om du velge til å koke dem med alkohol kan du  lage «bananes flambées» som her: http://www.750g.com/recettes_bananes_flambees.htm. Om du synes det er for komplisert, eller om bananene er for gamle og veldig myke inni kan du bare småkoke bananene til det blir «bananmos», den blir likegodt. Og så kan du tilsette smeltet mørk sjokolade, nam nam! Dette holder seg godt også i dypkjøleskapet om du har for mye.
  3. Vel, jo. Du vet jo at det er masse gode ting som kan lages med banan! Om du ønsker å prøve innovative oppskrifter med bananer, kan du se her:  https://foodbycamilla.com/?s=banan
  4. Hold bananen til den blir tørket og  kandisert…dette kan jeg ikke garantere at det funger 100%. Jeg lurer på om jeg klarer igjen å få en så god tørket banan. Jeg burde kanskje prøve igjen å glemme bananen min i ryggsekken :-).


5 kommentarer

Sommeren og…oppskrift med grønne blader

De fleste tenker om soldagene, blåbær plukking og bading…selvfølgelig er jeg veldig glad i dette! Men sommeren er også noe annet som du kanskje ikke tenker på! Det er den beste sesongen til å spise…grønne blader.

«Blader?», sier du… «Kjedelig grønn mat», tenker du…, «Det er bare for kaninen!»…

«Nei nei nei», svarer jeg!!!

Mine favoritt blader er bladene på redikkene, bladene på de små hvite nepene, og bladene på rødbetene. Bladene må være friske. Hva gjør jeg med dem?

Oppskriften er kjempe lett:

  1. Kok poteter i vannet (for eksempel 4 poteter for en bunt – proporsjonen av potetene og bladene kan du egentlig velge sjøl)
  2. Når potetene er nesten ferdigkokte, kutt bladene av, vask dem, og tilsett dem med de varme potetene
  3. Vent 0-5 minutter (kok ikke for lenge eller mister det smak). Du kan gjerne skru av varmen mens bladene kokes; vanligvis er vannet varmt nok for at bladene kokes.
  4. Kjør stavmixer til du får en jevn suppe. Eventuelt kan du tilsette litt vann for å få riktig konsistensen.
  5. Suppen kan serveres med smøreost (smelteost – Franskmenn kan ta «La vache qui rit» = «kuen som ler» som er en veldig kjent smelteost i Frankrike) eller ferskost (Kesam, Philadelphia, Snøfrisk…), eller rømme eller crème fraîche.

Om du valget blader til rødbeter, får suppen en rar farge…men det er jo veldig godt!

Ellers kan bladene brukes som spinater. Så vær så snill, ikke kast bladene, spis dem eller gi meg bladene!


3 kommentarer

Godt nyttår 2016!

For å begynne året skriver jeg om…kubbene. Hva tenker du om? Dette:

Mens jeg tenker om…julekubbe og nyttårkubbe som er en tradisjonell dessert i Frankrike (vi sier egentlig «bûche» akkurat som den som brukes på bål!).

Under ser du den hjemmelaget kubben, her med kastanjekrem (spiselige kastanjer, ikke de som vokser i Norge!) og hjemmelaget appelsinsyltetøy (den norske versjonen kunne være blåbær/tyttebær syltetøy og mørk sjokolade for eksempel):

Den delikate operasjonen er å rulle kjeksen uten at den knuser. Den må gjøres raskt og forsiktig mens kjeksen er fortsatt myk. Tips som redder saken er å bruke en fuktig klut dekket med sukker.

Sånn blir det på slutten:

Eller en kubbe fra bakeriet av kjeks eller iskrem:

Mens hold deg unna fra den sjokoladekubben som jeg laget da jeg var barn…den ser ut godt men er egentlig laget av gamle aviser og gips…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Legg igjen en kommentar

Hva må vi spise???

I dag var jeg på et møte hvor de fleste snakker vestlandske dialekter. Det er krevende for meg å følge, selv om det går bedre og bedre. Når jeg hører flere ganger et ord som jeg ikke klarer å gjette, skriver jeg fort i notisboken min hva som jeg hørte og spør jeg lavt naboen min om å skrive hva det betyr. Da jeg hørte i dag flere ganger at «dette må spises» skjønte jeg at det måtte være noe annet… Naboen min skrev «spisses» og viste meg spissen på en blyant.

Så gikk det slik i hjernen min:

1) «dette må spises»: det høres ut rart

2) «dette må spisses»: ukjent ord «spisses»

3) «spissen på en blyant»: ukjent ord «spissen» i denne sammenhengen, men så husket jeg av…

4) «spissen på fjellet»: ordet «spissen» kjent i tur sammenhengen

5) hurra, jeg forstår!

Hører du forskjellen mellom «spises» og «spisses»? Det høres ut akkurat likt for meg…

Det minner meg et tidligere innlegg som jeg skrev om lekke/leke.