Fredag bilde

I dag er jeg inspirert fra denne nettsiden Photo Challenge, temaet var akkurat siste uke om «optimisme»/Optimistic. Et forslag er kanskje å fokusere om ting som fungerer greit eller om ting som er magiske. Naturen er akkurat full av magiske detaljer med vakre mønstre.

Ellers anbefaler jeg dere til å lese Mummitrollet historiene. Mummitrollene finner alltid noe positiv selv om det skjer katastrofer. Løp til biblioteket og les Mummitroll bøkene om du er ikke kjent med dem (*)! Jeg spesielt anbefaler tegneserien – ikke den Japan versjonen, men den opprinnelige tegningen fra Lars & Tove Jansson som er Finske!

(*)men jeg tror at de fleste som kan norsk er kjent med dem, så jeg må kanskje oversette?

If you can’t read norwegian: one of the many optimism recipes is to read Moomin comics (author: Tove Janson) and look at patterns and details in nature (could even be the plants you have at home!).

Snø og kunst

Takk for turen begge dere som gikk med meg! Og gratulerer for turen til den nybegynneren som overlevde denne ikke så lett skitur!
Naturen er som en museum…eller den motsatten? – artistene finner inspirasjon i naturen.

Nord og Sør, likt og forskjellig samtidig

En venninne forslår på bloggen sin, By marion, en serie av bilder om temaet «Nord og Sør». Hva er likt, hva er forskjellig? Jeg deltok før i serien, her, med bilder av Champagne fylk i Frankrike og av Hardanger: for den ene er det drue kultur som gjelder mens for den andre er det eple kultur. Hardanger er regelmessig dekket med snø, mens snøen kommer bare noen dager hver år i Champagne.

Nå har jeg andre sør-nord bilder:

Nei, rød maling på trær (popler) ikke viser skiløype i Frankrike!

Ja, her har vi en skiløype gjennom furuskog!

En annen eksempel:

Frankrike (Champagne fylk, bildet fra 31 Desember 2015)

Norge, rim/snø på plantene, Januar 2016

Igjen og igjen små hull

Om hull og bygninger…

Wow hakkespett bygger også skyskraper, ser du dette? En sånn skyskraper midt i marka, får de lov?!

Og enda mer fantastisk: dette hakkespettskyskrapertreet (ja ja i følge stavekontrollen min er det lov til å skrive et så langt ord) er fortsatt grønt på toppen. Gratulerer, furu!

Foretrekker du et hus i tre (hakkespettene sier at jeg må skrive «inni treet») eller et hus i teglstein? Se under, her også er hull viktige!

Så avslutter jeg innlegget med sangen «Le poinçonneur des Lilas» (=kontrollør som gjorde hull i billettene for å validere billettene i Paris métro) fra Serge Gainsbourg, 1958:

«Des p’tits trous, des p’tits trous, toujours des p’tits trous…» [små hull, små hull, igjen og igjen små hull] …

Norsk mer komplisert enn fransk? Og om h-reglene

Er fransk så vanskelig til å skrive? Nei da, ikke mer enn norsk. Se noen eksempler under hvor rettskriving er enklere på fransk:

Chocolat – Sjokolade (*)

Champignon – Sjampinjong  (jeg fortsatt bruke stavekontroll for å skrive det riktig)

Extraction – Ekstraksjon (så praktisk å bruke ‘x’!)

…

Men vanligvis er norsk flink med å ta av ‘h’ bokstaven, som i:

Photographie – Fotografi

Så ble jeg nesten sjokkert med å lese «Havari» med ‘h’ mens på fransk dråper vi den ‘h’ så vi skriver «avarie». Noe som er helt logisk siden «h» på begynnelsen av franske ord uttales ikke. Så kan vi godt dråpe den h. H uttales ikke, virkelig? Jo da, ja da…det er komplisert…Først husk at vi aldri aldri uttaler ‘h’ som på norsk med å puste ut dypt.

Hvorfor kan du gjette at det finnes en ‘h’ på begynnelsen av ord? Når ordet begynner med en vokal skriver vi den bestemte artikkelen kortere le /la -> l’. For eksempel: «l’avarie» [l-avari] og ikke «la avarie» [la -avari]. På flertall blir det «les avaries» som uttales [lé-z-avari] med ‘z’ lyd mellom artikkel og ordet. Dette gjør vi ikke med «la hutte» som begynner med ‘h’. Merk at vi sier: «La hutte» [la-ut’] (= hytten) og ikke «l’hutte» [lut’]. Og på flertall sier vi «Les huttes» [lé-ut’] og ikke [lé-z-ut’]. Her kan du godt høre at ordet begynner med «h» selv om vi akkurat ikke uttaler «h» som «hhhho».

Dessverre er det ikke så lett som det ser ut…siden vi har to typer ‘h’: den som følger regelen som for «la hutte» og den som er helt helt stum. Isåfall er ‘h’ helt for dekorasjon…

For eksempel skriver vi «l’histoire» som uttales som [listoir] akkurat som det var ingen ‘h’. Så hvorfor vet man om «h» er helt stum eller ikke på fransk? … Lykke til!

Her er det viktig at du ikke ta feil:

Vi sier «la hache» (= oksen), den «h» er ikke stum. Hvis du tar feil og sier «l’hache» da er det som ordet «lâche» som betyr «feig».

Hvis du uttaler «les haricots» [lé-z-arico] istedenfor [lé-arico] så kommer vi å smile siden mange franske barn tar feil og noen voksne tar feil også.

Her kan du lese reglen:

http://parler-francais.eklablog.com/h-muet-ou-aspire-a4187206

 

Så er du overbevist at norsk språk er mer komplisert enn fransk?

(*) egentlig skrev jeg som eksempel: Chauffeur – Sjåfør, men etter en stund realiserte at den var akkurat enklere å skrive på norsk enn på fransk.

 

 

Godt nyttår 2016!

For å begynne året skriver jeg om…kubbene. Hva tenker du om? Dette:

Mens jeg tenker om…julekubbe og nyttårkubbe som er en tradisjonell dessert i Frankrike (vi sier egentlig «bûche» akkurat som den som brukes på bål!).

Under ser du den hjemmelaget kubben, her med kastanjekrem (spiselige kastanjer, ikke de som vokser i Norge!) og hjemmelaget appelsinsyltetøy (den norske versjonen kunne være blåbær/tyttebær syltetøy og mørk sjokolade for eksempel):

Den delikate operasjonen er å rulle kjeksen uten at den knuser. Den må gjøres raskt og forsiktig mens kjeksen er fortsatt myk. Tips som redder saken er å bruke en fuktig klut dekket med sukker.

Sånn blir det på slutten:

Eller en kubbe fra bakeriet av kjeks eller iskrem:

Mens hold deg unna fra den sjokoladekubben som jeg laget da jeg var barn…den ser ut godt men er egentlig laget av gamle aviser og gips…