Fono

En blogg om overraskende ting


3 kommentarer

Rim på edderkoppnett…Givre sur toile

Mellom Jul og nyttår ble nord Frankrike kledd med hvit…Naturen trodde kanskje vi feiret Halloween!?

  • Edderkopper som liker trærne?

p1000101p1000075

  • Luftige edderkopper?

p1000084p1000086

  • Edderkopper som liker selskap?

p1000092p1000091

  • Uforskrekket edderkopp?

p1000085

  • Uorganisert edderkopp?

p1000070

  1. Nytt og se nøyaktig på bildene
  2. Er du bra kjent med edderkopper? Det burde være mulig å identifisere hvilke edderkoppene bor der i følge nettformen…Har du forslager? Om ikke, les dette http://lahulotte.fr/collection_7.php#n7
  3. Nytt fransk språk…som uttales likt og skrives forskjellig. En veldig kjent ordspill er nettopp med ederkropper: «Des araignées appelées à régner» hvordan uttales det? [Dé arænié apølé arænié]. Dette uttales nettopp likt med «Des araignées appelées araignées» som betyr noe helt forskjellig!
    • «Des araignées appelées à régner» = edderkopper som kommer til å regnere
    • «Des araignées apelées Araignées» = edderkopper som kalles Edderkopper

(«Appeler» på fransk har flere meninger…)

  1. Admirez et regardez bien les images
  2. Connaissez vous bien les araignées? Il devrait être possible d’identifier quels types d’araignées habitent ces toiles, suivant la forme des toiles…Des suggestions? Aucune? Lisez donc ceci: http://lahulotte.fr/collection_7.php#n7
  3. Allez traduire «une araignée appelée à régner»…

 

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Sprøhagl og ishagl

På slutten av april fikk vi sprøhagl. Vet du hva er sprøhagl???

I hodet mitt er sprøhagl veldig bra definert: det kalles «grésil» på fransk. Sprøhagl er disse små hvite baller som kommer når det er fortsatt kaldt (vanligvis ikke langt fra 0 grader). Sprøhagl er ikke det samme som ishagl. Ishagl er isballer som er gjennomsiktige og som kommer når det er varmt. På fransk har vi helt tydelig to forskjellige ord i brukt for disse to forskjellige fysiske fenomena. Men det ser ut at på norsk bruker de fleste ishagl eller hagl for begge fenomener.

Hvorfor er ishagl forskjellige fra sprøhagl? De dannes ikke på den samme måten. Det er egentlig noen diskusjon om hvordan de dannes, så jeg gir bare en oppsummering.

Sprøhagl er på utgangspunkt smeltet snø eller underkjøltevanndråper som setter seg sammen i skyen. Disse vanndråper faller ned ned ned til de krysser et lag ikke så langt fra bakken hvor temperaturen er under  0°C. Når de krysser laget fryser de på utsiden så blir de små hvite baller som er sprøe. Sprøhagl inneholder fortsatt vann inni.

Ishagl er veldig forskjellig. Disse «isballer» dannes i skyen, vanligvis i «stormskyene» (cumulonimbus som gir lyn og torden stemming). På begynnelsen finnes det ispartikler som bevegelser seg i skyen pga luft temperatur forskjeller. Om sommeren er det varmt og fuktig på bunnen av skyen og kaldt på toppen av skyen. Ispartiklene går opp (sammen med den varme luften) og treffer vanndråper. Vanndråpene fryser i kontakt av ispartiklene, så ispartiklene vokser og vokser. Etter en stund blir ispartiklene (ishaglene) for tunge så faller de ned på høy hastighet: 1 cm diameter ishagl går ned på ca 9 m/s. Bra at bilen ikke står ute når ishaglene er veldig store (rekorden er en ishagl like stor som en melon, mer enn 15 cm diameter…den var i USA).

 

Kilder:

https://snl.no/hagl%2Fmeteorologi

http://www.meteo.org/phenomen/pcpn.htm

http://www.meteofrance.fr/prevoir-le-temps/phenomenes-meteo/la-grele

http://www.alertes-meteo.com/divers_pheno/grele.htm

https://fr.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%AAle

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Veldig bra Julepynting (med sprøhagl)…men er det nå ikke våret??

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stakkars edderkoppen som bare fanger sprøhagl…det blir ikke mye mat av dette!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er gøy å være ute når det faller sprøhagl (og smelt snø)!


Legg igjen en kommentar

Aprilfisk! Poisson d’avril!

Er de noen som fikk hengt en fisk i ryggen din idag? Neida? Fiskene er jo ganske viktige for Nordmenn vanligvis. Hvorfor er det oss Franskmenn som har stor tradisjon med Aprilfisken og Aprilsnarr? Bland annet må du henge hemmelig papirfisker i ryggen til de andre. Så kan du rope «Poisson d’Avril» når den stakkars fyren oppdager at han gikk hele dagen med en papirfisk på ryggen…Som aprilsnarr ble det skiftet navnene til Métro stasjonene i Paris idag!! Ganske moro, de har skiftet:

Stasjon Télégraphe (Telegraf) -> # Tweet

Stasjon Opéra -> Apéro (=aperitiff)

Stasjon Parmentier -> Pomme de terre (Potet)…Den trenger forklaringer: Herr Parmentierble forsket på næringsmiddel i 1800-tallet og er kjent for middagen «hachis parmentier» som er en blanding av potetmos+kjøttdeig. Ja da, det er en del fransk kultur i navnene til Métro stasjonene!

Stasjon Alexandre Dumas -> Les 3 mousquetaires (De tre musketerer)

Stasjon Joinville-le-Pont -> Joinville-le-Pont, pon! pon! (i referanse til en sang)

Stasjon Pyrénées -> Alpes

Og på stasjon Anvers (=uttales som Envers = opp ned) ble skiltene skiftet opp ned.

Her kan du se hvordan ble det:

http://www.ratp.fr/fr/ratp/v_149039/metro-rer-la-ratp-renomme-13-stations/

Media også skriver aprilsnarr…så jeg er nå i tvil…Ingen som bor i Paris og som kan bekrefter at den historien er riktig?

Jeg tror jo at det er sant siden her er videoen hvor en kan se hvordan skiltene ble skiftet:

https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=_Z54_ZezWWA

 


Legg igjen en kommentar

Vil du lære mer om språk? Lær deg bjeffing språk!

Noen måneder siden fant jeg en interessant bok om språk i bokhandel. Jeg kjøpte den ikke pga jeg måtte skynde meg og rekke flyen min. Jeg prøvet senere å finne boken igjen og spurte hjelp på butikken. Jeg husket bare at det var en lommebok om muntlig språk, forklaring om misforståelser og om ord som en hører feil i følge morsmål som en har. Som eksempel kan du tenke deg på hva skjer når du hører på en sang på et språk som du kjenner ikke, og prøver å synge sangen. Som regel erstatter du ukjente ordene/lydene med ord som høres mer eller mindre likt på ditt morsmål…så blir meningen til sangen sikkert helt ødelagt!
Selgeren sjekket på katalogen og gikk ti konklusjon at det måtte være denne boken – som var ikke i butikken:
«Språket som høres».
Ja, tittelen stemmer med hva som jeg husket av boken. Jeg passet ikke på at selgeren skrev også «Bjeffing» foran tittelen, og jeg tenkte senere at «Bjeffing»  måtte være navnet til bokserien eller til forfatter. Da jeg sjekket på nett fant jeg en bok med et bilde av en hund…Jeg lurer på om selgeren merket det selv, siden jeg tydelig sa at boken var til å lære meg mer om språk…ja… kanskje jeg ikke sa at det var norsk språk, ikke bjeffing språk som jeg ville lære mer om, det stemmer ;-).

Så letter jeg fortsatt etter den boken…synd at jeg skrev ikke referansen til boken!

Om du vil forstå bedre hundene derimot, her er løsningen, kjøp deg «Bjeffing, språket som høres» av Rugaas, Turid.


Legg igjen en kommentar

Ski skraper, skyskraper, fuglefjær og fjær i fysikk

I dag hørte jeg denne vitsen «hva kalles en ski skraper i Norge»? Jeg forstått ikke svaret…til endelig jeg forstått at spørsmålet var egentlig «hva kalles skyskraper i Norge?». Når skal jeg klare meg å høre spontant forskjellen mellom ‘y’ og ‘u’??? Akkurat som den blå myggen historien der: https://fonolitt.wordpress.com/2015/02/11/den-bla-myggen/.

Jeg lærte idag at fjær betyr to helt forskjellige ting på norsk. Hva har «en fjær av en fugl» og «en fjær som en studerer i fysikk» i felles? Begge er fleksible og knyttet til idéen av å få noe til å bevegelse seg, ingenting mer? Når skal jeg ha bildet av en fjær hver gang jeg ser en fjær :-D.

Ja, språklæring er en hverdags sak!


Legg igjen en kommentar

Hvordan hører du at jeg er Fransk?

Selv om jeg jobber mye med å snakke riktig norsk skjer det jo at jeg må gjenta flere ganger en enkel ord før Nordmenn forstår denne orden.

For eksempel:

– Kan jeg få te?

+ Hva vil du?

– Te

+ Te, hva mener du ???

– Te (med å prøve å uttale på en annen måten)

+ Nei, vi har ikke teip, dessverre!

– Nei, te, jeg vil gjerne drikke te [og i hodet mitt: uffda, er det så vanskelig til å gjette hva som jeg vil på et serveringsted??]

+ Ah, du mener te!

– Ja akkurat, kan du si meg forskjellen med den måten du uttaler det og hva jeg sier?

+Nei jeg vet ikke…

 

En liten forskjell i uttalen fra hva forventes, og vips, forstår folk plutselig ikke. Vi er jo i et land hvor det er ganske mye variasjon med uttalen fra folk til folk, fra en dialekt til en annen så må jo være folk vant til å høre på variasjoner i språk? Neste gang kommer jeg å si «kan jeg få en kopp te» så blir det sikkert lettere å forstå…Eller må jeg kanskje begynne å drikke kaffe?

Her er en artikkel om uttalen for innvandrere:

http://forskning.no/sprak/2008/02/hva-skjer-nar-innvandrere-snakker-norsk

Sikkert er vokalene forskjellige på fransk og norsk, pluss tonefall, pluss at vi har ikke noe korte eller lange vokaler på fransk, pluss…, pluss…


2 kommentarer

Norsk mer komplisert enn fransk? Og om h-reglene

Er fransk så vanskelig til å skrive? Nei da, ikke mer enn norsk. Se noen eksempler under hvor rettskriving er enklere på fransk:

Chocolat – Sjokolade (*)

Champignon – Sjampinjong  (jeg fortsatt bruke stavekontroll for å skrive det riktig)

Extraction – Ekstraksjon (så praktisk å bruke ‘x’!)

Men vanligvis er norsk flink med å ta av ‘h’ bokstaven, som i:

Photographie – Fotografi

Så ble jeg nesten sjokkert med å lese «Havari» med ‘h’ mens på fransk dråper vi den ‘h’ så vi skriver «avarie». Noe som er helt logisk siden «h» på begynnelsen av franske ord uttales ikke. Så kan vi godt dråpe den h. H uttales ikke, virkelig? Jo da, ja da…det er komplisert…Først husk at vi aldri aldri uttaler ‘h’ som på norsk med å puste ut dypt.

Hvorfor kan du gjette at det finnes en ‘h’ på begynnelsen av ord? Når ordet begynner med en vokal skriver vi den bestemte artikkelen kortere le /la -> l’. For eksempel: «l’avarie» [l-avari] og ikke «la avarie» [la -avari]. På flertall blir det «les avaries» som uttales [lé-z-avari] med ‘z’ lyd mellom artikkel og ordet. Dette gjør vi ikke med «la hutte» som begynner med ‘h’. Merk at vi sier: «La hutte» [la-ut’] (= hytten) og ikke «l’hutte» [lut’]. Og på flertall sier vi «Les huttes» [lé-ut’] og ikke [lé-z-ut’]. Her kan du godt høre at ordet begynner med «h» selv om vi akkurat ikke uttaler «h» som «hhhho».

Dessverre er det ikke så lett som det ser ut…siden vi har to typer ‘h’: den som følger regelen som for «la hutte» og den som er helt helt stum. Isåfall er ‘h’ helt for dekorasjon…

For eksempel skriver vi «l’histoire» som uttales som [listoir] akkurat som det var ingen ‘h’. Så hvorfor vet man om «h» er helt stum eller ikke på fransk? … Lykke til!

Her er det viktig at du ikke ta feil:

Vi sier «la hache» (= oksen), den «h» er ikke stum. Hvis du tar feil og sier «l’hache» da er det som ordet «lâche» som betyr «feig».

Hvis du uttaler «les haricots» [lé-z-arico] istedenfor [lé-arico] så kommer vi å smile siden mange franske barn tar feil og noen voksne tar feil også.

Her kan du lese reglen:

http://parler-francais.eklablog.com/h-muet-ou-aspire-a4187206

 

Så er du overbevist at norsk språk er mer komplisert enn fransk?

(*) egentlig skrev jeg som eksempel: Chauffeur – Sjåfør, men etter en stund realiserte at den var akkurat enklere å skrive på norsk enn på fransk.